Bokmålsordboka
mannlighet
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en mannlighet | mannligheten | mannligheter | mannlighetene |
| hunkjønn | ei/en mannlighet | mannligheta | ||
Betydning og bruk
det å være mannlig;
Eksempel
- hevde sin mannlighet