Bokmålsordboka
maktovertakelse, maktovertagelse
substantiv hankjønn
maktovertaking, maktovertaing
substantiv hunkjønn eller hankjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en maktovertagelse | maktovertagelsen | maktovertagelser | maktovertagelsene |
| en maktovertaing | maktovertaingen | maktovertainger | maktovertaingene | |
| en maktovertakelse | maktovertakelsen | maktovertakelser | maktovertakelsene | |
| en maktovertaking | maktovertakingen | maktovertakinger | maktovertakingene | |
| hunkjønn | ei/en maktovertaing | maktovertainga | maktovertainger | maktovertaingene |
| ei/en maktovertaking | maktovertakinga | maktovertakinger | maktovertakingene | |
Betydning og bruk
overtakelse av makt