Bokmålsordboka
lovmessighet
substantiv hankjønn eller hunkjønn
kjønn | entall | flertall | ||
---|---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
hankjønn | en lovmessighet | lovmessigheten | lovmessigheter | lovmessighetene |
hunkjønn | ei/en lovmessighet | lovmessigheta |
Betydning og bruk
- det å være lovmessig (1)
Eksempel
- virksomhetens lovmessighet
Eksempel
- metan fins med naturgitt lovmessighet overalt der det fins kull