Bokmålsordboka
kulsing
substantiv hankjønn eller hunkjønn
kjønn | entall | flertall | ||
---|---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
hankjønn | en kulsing | kulsingen | kulsinger | kulsingene |
hunkjønn | ei/en kulsing | kulsinga |
kjønn | entall | flertall | ||
---|---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
hankjønn | en kulsing | kulsingen | kulsinger | kulsingene |
hunkjønn | ei/en kulsing | kulsinga |