Bokmålsordboka
bunnplanke, botnplanke
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en botnplanke | botnplanken | botnplanker | botnplankene |
| en bunnplanke | bunnplanken | bunnplanker | bunnplankene |
Betydning og bruk
- planke, bord i bunnen av båt
- i overført betydning: grunnlag, fundament