Bokmålsordboka
kronbelte
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et kronbelte | kronbeltet | kronbelter | kronbeltakronbeltene |
Betydning og bruk
smal stripe av lærhud rundt hoven hos hovdyr;
jamfør krone (1, 8)