Bokmålsordboka
kronbein, kronben
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et kronbein | kronbeinet | kronbein | kronbeinakronbeinene |
| et kronben | kronbenet | kronben | kronbenakronbenene |
Betydning og bruk
andre tåbein hos hovdyr som er grunnlag for krona (1