Bokmålsordboka
konkurrens
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en konkurrens | konkurrensen | konkurrenser | konkurrensene |
Opphav
fra latin; samme opprinnelse som konkurrereBetydning og bruk
- i jus: sammenfall av rettigheter knyttet til samme ting
- i jus: flere lovbrudd begått av samme person