Bokmålsordboka
knubbing
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en knubbing | knubbingen | knubbinger | knubbingene |
| hunkjønn | ei/en knubbing | knubbinga | ||
Betydning og bruk
det å knubbe
Eksempel
- det ble knubbing og bråk