Bokmålsordboka
konehue
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en konehue | konehuen | konehuer | konehuene |
| hunkjønn | ei/en konehue | konehua | ||
Betydning og bruk
om eldre forhold: hodeplagg som viste at en kvinne var gift;
jamfør hue (1