Bokmålsordboka
knurring
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en knurring | knurringen | knurringer | knurringene |
| hunkjønn | ei/en knurring | knurringa | ||
Betydning og bruk
- det å knurre (1)
Eksempel
- høre bjeffing og knurring
- i overført betydning: det å knurre (2);
Eksempel
- det har vært en del knurring i sosiale medier