Bokmålsordboka
eksellense
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en eksellense | eksellensen | eksellenser | eksellensene |
Opphav
fra latin ‘fortreffelighet’; jamfør eksellereBetydning og bruk
tidligere brukt i tiltale til og omtale av personer i enkelte høye stillinger
Eksempel
- bli tatt imot av byens eksellenser;
- Deres Eksellense