Bokmålsordboka
uigur
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en uigur | uiguren | uigurer | uigurene |
Opphav
fra tyrkiskBetydning og bruk
person som hører til en folkegruppe av tyrkisk avstamning i det nordvestlige Kina, Kasakhstan og Usbekistan