Bokmålsordboka
klinkbygge
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å klinkbygge | klinkbygger | klinkbygde | har klinkbygd | klinkbygg! |
| klinkbygget | har klinkbygget | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| klinkbygd + substantiv | klinkbygd + substantiv | den/det klinkbygde + substantiv | klinkbygde + substantiv | klinkbyggende |
| klinkbygget + substantiv | klinkbygget + substantiv | den/det klinkbyggede + substantiv | klinkbyggede + substantiv | |
| den/det klinkbyggete + substantiv | klinkbyggete + substantiv | |||
Betydning og bruk
bygge båt slik at hver bordgang ligger litt utenpå og er klinket fast til bordgangen under;
til forskjell fra kravellbygge