Bokmålsordboka
tollklarere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å tollklarere | tollklarerer | tollklarerte | har tollklarert | tollklarer! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| tollklarert + substantiv | tollklarert + substantiv | den/det tollklarerte + substantiv | tollklarerte + substantiv | tollklarerende |
Betydning og bruk
få fortollet;
gå gjennom toll (1, 2) med