Bokmålsordboka
kanonsalutt
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en kanonsalutt | kanonsalutten | kanonsalutter | kanonsaluttene |
Betydning og bruk
salutt fra kanon (2, 1)
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en kanonsalutt | kanonsalutten | kanonsalutter | kanonsaluttene |