Bokmålsordboka
kaninbur
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et kaninbur | kaninburet | kaninbur | kaninburakaninburene |
Betydning og bruk
bur (1) til å ha kanin(er) i
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et kaninbur | kaninburet | kaninbur | kaninburakaninburene |