Bokmålsordboka
jentegjeng
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en jentegjeng | jentegjengen | jentegjenger | jentegjengene |
Betydning og bruk
gjeng (2) med jenter
Eksempel
- hun ble banket opp av en jentegjeng;
- vi var en liten jentegjeng som trente langrenn