Bokmålsordboka
jevnlikhet, jamlikhet
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en jamlikhet | jamlikheten | jamlikheter | jamlikhetene |
| en jevnlikhet | jevnlikheten | jevnlikheter | jevnlikhetene | |
| hunkjønn | ei/en jamlikhet | jamlikheta | jamlikheter | jamlikhetene |
| ei/en jevnlikhet | jevnlikheta | jevnlikheter | jevnlikhetene | |
Betydning og bruk
det å være jevnlik;
Eksempel
- kreve jevnlikhet i ekteskapet