Bokmålsordboka
egotripp
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en egotripp | egotrippen | egotripper | egotrippene |
Opphav
av engelsk trip ‘tur, reise’Betydning og bruk
opptreden som vitner om selvopptatthet;
overdreven framheving av seg selv
Eksempel
- en usolidarisk egotripp