Bokmålsordboka
impromptu 2
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| impromptu | impromptu | impromptu | impromptu |
Betydning og bruk
ikke planlagt;
Eksempel
- hun holdt en impromptu forelesning om husets historie
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| impromptu | impromptu | impromptu | impromptu |