Bokmålsordboka
høystatus, høgstatus
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en høgstatus | høgstatusen | høgstatuser | høgstatusene |
| en høystatus | høystatusen | høystatuser | høystatusene |
Opphav
av høy (2Betydning og bruk
det at noe står høyt i folks omdømme, har høy sosial prestisje
Eksempel
- yrket har ikke den samme høystatus som før