Bokmålsordboka
forprøve
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en forprøve | forprøven | forprøver | forprøvene |
| hunkjønn | ei/en forprøve | forprøva | ||
Betydning og bruk
- prøve (1, 1) som tester forkunnskaper
Eksempel
- forprøve i fonetikk og språkvitenskap
- prøve (1, 2) som forberedelse til en forestilling, konkurranse eller liknende
Eksempel
- bli skadet under forprøvene
- i kjemi: prøve (1, 3) tatt før bearbeiding av et materiale, som dermed utgjør et viktig sammenligningsgrunnlag
Eksempel
- gjøre en forprøve av en matvare