Bokmålsordboka
egenrettferdig, eigenrettferdig
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| egenrettferdig | egenrettferdig | egenrettferdige | egenrettferdige |
| eigenrettferdig | eigenrettferdig | eigenrettferdige | eigenrettferdige |
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| egenrettferdig | egenrettferdig | egenrettferdige | egenrettferdige |
| eigenrettferdig | eigenrettferdig | eigenrettferdige | eigenrettferdige |