Bokmålsordboka
pik 1
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en pik | piken | piker | pikene |
Opphav
norrønt pík ‘pigg’Betydning og bruk
spiss topp;
- som etterledd i ord som
- hakapik
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en pik | piken | piker | pikene |