Bokmålsordboka
orienteringsevne
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en orienteringsevne | orienteringsevnen | orienteringsevner | orienteringsevnene |
| hunkjønn | ei/en orienteringsevne | orienteringsevna | ||
Betydning og bruk
evne til å orientere seg
Eksempel
- han mangler helt stedsans og orienteringsevne;
- elevene må vise kunnskap og god orienteringsevne