Bokmålsordboka
edruelighet
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en edruelighet | edrueligheten | edrueligheter | edruelighetene |
| hunkjønn | ei/en edruelighet | edrueligheta | ||
Betydning og bruk
- det å være edruelig (1);
Eksempel
- en klar grense for edruelighet for småbåtførere
- det å være nøktern og rasjonell;
Eksempel
- vise edruelighet i økonomiske spørsmål