Bokmålsordboka
gullgutt
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en gullgutt | gullgutten | gullgutter | gullguttene |
Betydning og bruk
- gutt som er favoritt (1);
- suksessrik mann
Eksempel
- han er Hollywoods gullgutt
- mannlig utøver som har tatt gullmedalje
Eksempel
- hele Norges gullgutt på 1500 meter