Bokmålsordboka
håndtakke, handtakke
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å handtakke | handtakker | handtakka | har handtakka | handtakk! |
| å håndtakke | håndtakker | håndtakka | har håndtakka | håndtakk! |
| å handtakke | handtakker | handtakket | har handtakket | handtakk! |
| å håndtakke | håndtakker | håndtakket | har håndtakket | håndtakk! |
| å handtakke | handtakker | handtakket | har handtakket | handtakk! |
| å håndtakke | håndtakker | håndtakket | har håndtakket | håndtakk! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| handtakka + substantiv | handtakka + substantiv | den/det handtakka + substantiv | handtakka + substantiv | handtakkende |
| håndtakka + substantiv | håndtakka + substantiv | den/det håndtakka + substantiv | håndtakka + substantiv | håndtakkende |
| handtakket + substantiv | handtakket + substantiv | den/det handtakkede + substantiv | handtakkede + substantiv | handtakkende |
| håndtakket + substantiv | håndtakket + substantiv | den/det håndtakkede + substantiv | håndtakkede + substantiv | håndtakkende |
| handtakket + substantiv | handtakket + substantiv | den/det handtakkete + substantiv | handtakkete + substantiv | handtakkende |
| håndtakket + substantiv | håndtakket + substantiv | den/det håndtakkete + substantiv | håndtakkete + substantiv | håndtakkende |
Betydning og bruk
takke i hånden