Bokmålsordboka
håndmakt, handmakt
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en handmakt | handmakten | handmakter | handmaktene |
| en håndmakt | håndmakten | håndmakter | håndmaktene | |
| hunkjønn | ei/en handmakt | handmakta | handmakter | handmaktene |
| ei/en håndmakt | håndmakta | håndmakter | håndmaktene | |
Betydning og bruk
styrke i hendene;
jamfør makt (3)
Eksempel
- kampesteinen ble flyttet med rå håndmakt