Bokmålsordboka
dørk
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en dørk | dørken | dørker | dørkene |
Opphav
jamfør nederlandsk durk, dork og lavtysk dorkBetydning og bruk
gulv i et rom i et skip;
gulv i maskinrom
Eksempel
- plante beina trygt på dørken;
- bli satt til å skure dørken
Faste uttrykk
- gå i dørkenfalle i gulvet;
besvime- han mistet balansen og gikk rett i dørken