Bokmålsordboka
granlegg
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en granlegg | granleggen | granlegger | granleggene |
Betydning og bruk
stamme på gran
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en granlegg | granleggen | granlegger | granleggene |