Bokmålsordboka
gulblek, gulbleik
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| gulbleik | gulbleikt | gulbleike | gulbleike |
| gulblek | gulblekt | gulbleke | gulbleke |
Betydning og bruk
blek med gulaktig skjær
Eksempel
- gulblekt hår;
- være gulblek i huden