Bokmålsordboka
grovgjort
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| grovgjort | grovgjort | grovgjorte | grovgjorte |
Betydning og bruk
uferdig eller unøyaktig gjort;
med grove trekk;
stor, klumpete, tung, klossete
Eksempel
- et grovgjort furutre;
- romanen framstår grovgjort og lite nyansert