Bokmålsordboka
grillsteke, grillsteike
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å grillsteike | grillsteiker | grillsteikte | har grillsteikt | grillsteik! |
| å grillsteke | grillsteker | grillstekte | har grillstekt | grillstek! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| grillsteikt + substantiv | grillsteikt + substantiv | den/det grillsteikte + substantiv | grillsteikte + substantiv | grillsteikende |
| grillstekt + substantiv | grillstekt + substantiv | den/det grillstekte + substantiv | grillstekte + substantiv | grillstekende |