Bokmålsordboka
dølefe, dølafe
substantiv intetkjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
et dølafe | dølafeet | dølafe | dølafeadølafeene |
et dølefe | dølefeet | dølefe | dølefeadølefeene |
Betydning og bruk
eldre norsk rase (1, 1) av storfe