Bokmålsordboka
døl
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en døl | dølen | døler | dølene |
Opphav
norrønt dǿll, av dalBetydning og bruk
person fra en dal;
Eksempel
- en døl fra Gudbrandsdalen;
- utflytta døler
- som etterledd i ord som
- bardudøl
- brumunddøl
- gudbrandsdøl
- hallingdøl
- nittedøl
- setesdøl