Bokmålsordboka
dødning, dauding
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en dauding | daudingen | daudinger | daudingene |
| en dødning | dødningen | dødninger | dødningene |
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en dauding | daudingen | daudinger | daudingene |
| en dødning | dødningen | dødninger | dødningene |