Bokmålsordboka
dødning, dauding
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en dauding | daudingen | daudinger | daudingene |
en dødning | dødningen | dødninger | dødningene |
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en dauding | daudingen | daudinger | daudingene |
en dødning | dødningen | dødninger | dødningene |