Bokmålsordboka
dødfødt, daudfødt
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| daudfødt | daudfødt | daudfødte | daudfødte |
| dødfødt | dødfødt | dødfødte | dødfødte |
Betydning og bruk
- som er født død
Eksempel
- barnet var dødfødt
- som på forhånd er dømt til å mislykkes;
Eksempel
- en dødfødt tanke;
- planen var dødfødt