Bokmålsordboka
klosterbror, klosterbroder
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en klosterbroder | klosterbroderen | klosterbrødre | klosterbrødrene |
| en klosterbror | klosterbroren | ||
Betydning og bruk
mann som er opptatt i en klosterorden;