Bokmålsordboka
fu
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en fu | fuen | fuer | fuene |
| hunkjønn | ei/en fu | fua | ||
Opphav
norrønt fuð- i sammensetningBetydning og bruk
Eksempel
- få en dask på fua;
- være sår i fua etter en dag på sykkelen