Bokmålsordboka
frikjøpe
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å frikjøpe | frikjøper | frikjøpte | har frikjøpt | frikjøp! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| frikjøpt + substantiv | frikjøpt + substantiv | den/det frikjøpte + substantiv | frikjøpte + substantiv | frikjøpende |
Betydning og bruk
kjøpe fri fra arbeid, andre forpliktelser, heftelser eller lignende
Eksempel
- frikjøpe personale;
- bli frikjøpt fra arbeidet
- brukt som adjektiv
- frikjøpte politikere;
- frikjøpte tomter