Bokmålsordboka
fliremikkel
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en fliremikkel | fliremikkelen | fliremikler | fliremiklene |
Betydning og bruk
person som flirer mye
Eksempel
- du, din fliremikkel!
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en fliremikkel | fliremikkelen | fliremikler | fliremiklene |