Bokmålsordboka
dyrkingsland, dyrkningsland
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et dyrkingsland | dyrkingslandet | dyrkingsland | dyrkingslandadyrkingslandene |
| et dyrkningsland | dyrkningslandet | dyrkningsland | dyrkningslandadyrkningslandene |
Opphav
jamfør land (2Betydning og bruk
land (1, 5) som er dyrket eller dyrkbart;