Bokmålsordboka
fremmedgjort
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| fremmedgjort | fremmedgjort | fremmedgjorte | fremmedgjorte |
Betydning og bruk
ha mistet den følelsesmessige tilknytningen til viktige forhold i tilværelsen;
jamfør fremmedgjøre og fremmedgjøring