Bokmålsordboka
iletau
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et iletau | iletauet | iletau | iletauailetauene |
Betydning og bruk
tau i enden av garn eller garnlenke som går fra søkkesteinen opp til overflaten;