Bokmålsordboka
forsynt
adjektiv
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
forsynt | forsynt | forsynte | forsynte |
Betydning og bruk
som er mett, har fått tilstrekkelig av noe;
utstyrt med
Eksempel
- nei takk, jeg er forsynt;
- bygda er godt forsynt med elektrisk kraft