Bokmålsordboka
veistykke, vegstykke
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et vegstykke | vegstykket | vegstykker | vegstykkavegstykkene |
| et veistykke | veistykket | veistykker | veistykkaveistykkene |
Betydning og bruk
stykke eller del av vei (1)
Eksempel
- det farlige veistykket forbi skolen