Bokmålsordboka
dyppe
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å dyppe | dypper | dyppa | har dyppa | dypp! |
dyppet | har dyppet | |||
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
dyppa + substantiv | dyppa + substantiv | den/det dyppa + substantiv | dyppa + substantiv | dyppende |
dyppet + substantiv | dyppet + substantiv | den/det dyppede + substantiv | dyppede + substantiv | |
den/det dyppete + substantiv | dyppete + substantiv |
Opphav
fra lavtysk; beslektet med duppe (2Betydning og bruk
stikke nedi;
Eksempel
- dyppe tåa i vannet