Bokmålsordboka
dynge 2
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å dynge | dynger | dynga | har dynga | dyng! |
| dynget | har dynget | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| dynga + substantiv | dynga + substantiv | den/det dynga + substantiv | dynga + substantiv | dyngende |
| dynget + substantiv | dynget + substantiv | den/det dyngede + substantiv | dyngede + substantiv | |
| den/det dyngete + substantiv | dyngete + substantiv | |||
Betydning og bruk
samle i en dynge (1, 1);
Eksempel
- dynge masse ost på pizzaen;
- søppelet dynget seg opp;
- kontoret ble dynget ned av forespørsler